Da september kom, tok treet på seg sin fineste drakt, pyntet seg i gult, rødt og orange og stod på stas for alle. Oktober kom med regn og blåst, og vinden rev av blad for blad, men fortsatt hang to igjen. November kom med tyngende snø før sprengkulden meldte sin ankomst. Januar viste sin styrke, og nordavinden pisket hardt imot før sønnavinden svarte med samme styrke, men fortsatt hang to blad igjen. I februar kom mildværet, og treet ble stående i en dusj av smeltevann fra berget det stod under, før kulden igjen grep hardt til og skapte en iskappe rundt treet. Om ikke lenge vil vårsola smelte, varme, gi nytt liv og ny energi. Kanskje vil de to bladene titte bort på hverandre og si: "vi sto han av", slippe taket, falle til bakken og slippe nye krefter til.
