I slutten av mai stod den lysegrønn og full av energi. Sommeren raste forbi. Noen dager strakte den sine greiner mot lyset, mot den deilige varmen fra sola. Dagene med piskende regn og sur vind fra vest var likevel overtallige. Utover sommeren kom de mørke kveldene, natten ble kaldere, høsten var kommet. En dag tvang kulden regnet over til snø og la et hvitt prøvende teppe over landskapet. Treet tok på sin fineste kjole med høstens farge, som en siste innsats for å gjøre seg vakker. Om en stund vil vinden rive kjolen av og la treet stå nakent og sårbart mot vinterens prøvelser.
