UTSTILLING

today. An exhibition also transforms depending on w

20-22 mars arrangeres Norsk Naturfotofestival på Ski. I år deltar jeg med en utstilling sammen med to svært dyktige fotografer: Lars Andreas Dybvik,  www.uskarp.no og Ingebjørg Fyrileiv Guldvik, www.fyrileivfoto.blogspot.no

Vi har kalt utstillingen :

Forandring

Et snøfnugg blir til. Det smelter like etterpå når det treffer hånden din. 

Et barn fødes. To øyne blir fire. Blikk som aldri har møtt

hverandre før, men allerede kjent hverandre lenge.

Dovrefjell skal bli grus og sand. Universet oppstod, og er.

I evig forandring!

Uten forandringen fra en tone til den neste i en skala, ingen musikk. Forandring er musikkens forutsetning. 

Forandring er en livslov.

Som flomvann som vil ned til havet, arbeider forandringen

ustoppelig.

Finnes det en vei utenom, en bakdør?

Fotografiet var en langsom prosess, et håndverk, som ikke kunne lyve. I dag er det ikke godt å vite. Også våre fotografiske refleksjoner er i forandring. 

Denne utstillingen viser hvor vi er nå. En utstilling forandrer seg også etter hvilken retning du velger å gå når du trer inn i galleriet. Etter hvor lenge du ser på hvert bilde. Etter hva du tenker.

Forandrer du deg.

hich direction you choose to go, when

you enter the exhibition room. Depending on how lon

g you look at each image. Depending on

your thoughts. You change.

Original:

Et snøfnugg blir til. Det smelter like etterpå når

det treffer hånden din.

Et barn fødes. To øyne blir fire. Blikk som aldri h

ar møtt

hverandre før, men allerede kjent hverandre lenge.

Dovrefjell skal bli grus og sand. Universet oppstod

, og er.

I evig forandring!

Uten forandringen fra en tone til den neste i en sk

ala, ingen musikk. Forandring er musikkens

forutsetning.

Forandring er en livslov.

Som flomvann som vil ned til havet, arbeider forand

ringen

ustoppelig.

Finnes det en vei utenom, en bakdør?

Fotografiet var en langsom prosess, et håndverk, so

m ikke kunne lyve. I dag er det ikke godt å

vite. Også våre fotografiske refleksjoner er i fora

ndring.

Denne utstillingen viser hvor vi er nå. En utstilli

ng forandrer seg også etter hvilken retning du

velger å gå når du trer inn i galleriet. Etter hvor

lenge du ser på hvert bilde. Etter hva du

tenker.

Forandrer du deg.

Takk for i vår

Som hvite små soler stikker de hodet opp som en av vårens første. Full av kraft og vilje sprenger de seg gjennom snø og vinterkald leirjord. Leirfivelen er en gledesspreder. Senere tar hvitveisen, blåveisen og andre blomster over. Leirfivelen visner, blir til hvite ulldotter. Vi går så lett forbi de som har visnet av, retter fokus mot de i full blomst. Tenk deg om neste gang du vandrer forbi en avblomstret leirfivel. Kanskje er det nettopp den som er vakrest av alle blomstrene som stråler mot oss i en herlig vårtid.

Kveld i vårskogen II

Kveld i vårskogen

Nytt liv av daude gror

Som små under bryter de seg fram. Den grå leira fylles med tepper av små vårsoler som stikker hodet opp og tvinger oss i godt humør. Blåveisen strekker seg opp mot kveldshimmelen såfort snøen har måttet vike for vårens varme. De er vakre, små, sterke og sta disse vårblomstene. Jeg ønsker alle en riktig god påske.
(siste bildet er en dobbeleksponering i kamera).

Tur på isen igjen

Inspirert etter forrige kveldstur på isen reiste jeg ut i kveld igjen. Nydelig kveld med en fantastisk flott solnedgang. Herlig følelse å være ute på isen å se at dagen går over i natt. På hjemveien når fargene hadde lagt seg var det den blå mystikken som regjerte inne i skogen over vannet.

Lyspunkt

Det var mørkt på isen i kveld. Bare en liten hodelykt og litt månelys bak skyene gav lys for veien.

Isfjell

Juletre

Det er mørkt og bitende kaldt. Bare en liten orange stripe på himmelranden tyder på at nattemørket skal vike for noen timer med dagslys. Foran meg ligger  millioner av små krystaller som de fineste juletre bortover isflaten. Jeg er på jakt etter årets juletre. Hver enkelt krystall er unikt formet og ulik alle de andre. Jeg åler meg bortover i grålysningen på leit etter de fineste skatter å forevige. Så plutselig, inn i mørket og inn i kulden slipper en solstråle inn og mitt eget lille juletre av is pyntes med ett i de deiligste farger. Små gule lys tennes, glitter og gull lyser mot meg i de fineste farger. En stjerne i cyangrønn tennes i toppen. Treet smeltet en dag sent i november, men jeg bærer minnet og tar det fram når jula nå står for døren.

Jeg ønsker alle som titter innom bloggen en riktig god jul og et godt nytt år!

Bjørkeskog

Ruskut å leggja utpå

Første snøfall

Tidens tann

Høstfarger

Vi er inne i den tiden da fargene er på sitt beste. Høst i all sin fargeprakt er deilig og energirikt

Siste innsats

Helt alene, høyt til fjells står den vridd og grovbygd. I storm etter storm har den krummet nakken når vinterstormene feide over Rondane. Det var fint å  få være til stede da hun pyntet seg i sin fineste drakt. En siste innsats før vinterhvilen.

Melankoli

Gode minner

Fine samtaler, gode venner, stille ettertanke og delt naturopplevelse i lyset av flammen. Et bilde som viser en glødende rest som snart vil dø ut. Den gode opplevelsen gir fortsatt lyse og varme.

Mystikk

Soloppgang

Rom for stillhet

Vi er naturmennesker. Det er i naturen vi hører hjemme. Jeg har hørt at 95% av de lydene vi omgir oss med er fra teknologi. Vi lever et liv der vi bombarderes med sanseinntrykk gjennom syn og hørsel. Vi lever i en verden av stress. Det er ikke rart vi skriker etter stillhet. . En sommernatt på skoddelagt tjern er naturlig stillhet, man ror i land med større overskudd en da man la fra. Ingen beskriver den naturlige stillheten så godt som dikteren Hans Børli:

”Det er rart med stillheten i skogen,

den er aldri fravær av lyd,

aldri tom og skremmende,

slik den kan bli i lukkede rom.

Du hører trærnes mjuke risling i vinden,

en korsnebb fløyter sin vemodige tone,

og hakkespetten trommer lydt på tørrhara,

- men summen av det hele er likevel stillhet,

en stor ro som kjærtegner trommehinnene og lar deg

høre livet brenne i deg som suset av flammene på et lys.”