Novembersnø

Det er skikkelig grisevær ute. Det er mørkt, det er dystert. Novemberregnet pisker sidelengs. Når dagen går mot kveld, synker temperaturen og regnet glir sakte over i sludd, før det med ett danser hvite tørre snødotter over landskapet for første gang denne høsten. Jeg sitter inne, men må ut for å se og kjenne på det første snøfallet. I det jeg står og nyter synet av landskapet som farges hvitt, blir jeg plutselig fascinert av et mørkt skogholt ikke langt borte. Jeg vet ikke hva det er som griper sansene, men det er noe med det mystiske mørket. Jeg forsvinner inn i min egen lille eventyrverden, mister følelsen av tid og sted. Med fotoutstyret trenger jeg dypere og dypere inn i det dunkle skogholtet. Et øyeblikk skapes.