Lysglimt

Stillhet

Gjevilvassdalen sover. Høstnatta går sakte mot tidlig morgen. Lyset vil igjen tvinge nattemørket bort. Dalen er tynget av tåka som snart vil danse flyktig mellom trær og fjell når sola utpå morgenen tiner nattekulden og løfter tåka opp og ut i uendeligheten. Det er stillheten som rår. Ikke en stillhet med fravær av lyd, men den naturlige stillheten. En stillhet med lyd. Lyden av bjellene på sauene som er hentet ned fra fjellet for vinteren, lyden av en kvinand som flykter forbi og lyden av en liten stein jeg plukker opp og lar møte vannflaten i et stille ”plopp”. Slike morgener fylles man med en indre ro det kan høstes av i vårt hverdagslige stress.

Mystikk

Farvel

Jeg blir like fascinert hvert eneste år. Fra fjell til hav, fra myr og skog samles de i store flokker. Små fugler møter små fugler, og store fugler møter store fugler. Plog etter plog og flokk etter flokk legger de ut på den store reisen. Hvor skal dere? Sakte forsvinner plogen i horisonten. Det er som de vinker, som om de svarer. "Mot sør, mot sør. Farvel og på gledelig gjensyn."